"Velkommen til språket"
Du har kanskje klikket deg inn på denne siden fordi du har en forfatter i magen. Eller underviser i norsk. Eller bare er nysgjerrig på dette med kreativ skriving.
Gro Dahle og jeg utgir i felleskap en bok beregnet på dem som vil utforske virkemidler og verktøy innen skrivefaget. Som en liten forsmak på hva "Velkommen til språket" handler om kan du her lese forordet og brukermanualen.
Pluss litteraturlisten, hvis det er noen andre bøker om kreativ skriving du heller vil kikke på.
Forord
Høsten 1986 møttes vi i augustsola utenfor «norskbygget» på det
som den gang het Telemark distrikshøgskule. Vi var to av femten studenter
som hadde kommet inn på Forfatterstudiet det året. Gro hadde
jobbet seg gjennom to omskrivninger av et romanutkast, Kjersti
drømte om en fremtid som alvorstung poet. Innen et par år hadde vi
debutert, Gro som poet, Kjersti som romanforfatter. Ting ble ikke helt
som vi hadde tenkt, uttrykket tok sin egne veier. Vi reiste fra Bø med
respekt for det uforutsette i skapende arbeid, samt hver vår verktøykasse
for så vel skarpe som butte redskaper innenfor skrivefaget.
Alle forfattere er bærere av en slik verktøykasse. Noen benytter den
i første rekke til eget bruk, mens andre ønsker å skyve, dytte, lirke, lure
eller kaste disse redskapene over i hendene på andre skriveinteresserte.
For oss har det vært berikende å få være med på å igangsette kreative
prosesser. De oppgavene som presenteres i denne boka, er resultat av
nesten 20 års omreisende virksomhet som verktøykasseformidlere.
Vårt utgangspunkt har hele tiden vært: Hvordan starte en skriveprosess,
hvordan skape og forbedre en skjønnlitterær tekst?
Denne boka er rettet mot både norsklærere og skrivelystne generelt.
Den er skrevet for å gi inspirasjon og nye innfallsvinkler. Uten
møtet med hundrevis av skole-elever og voksne skrivekursdeltakere,
hadde denne boka ikke blitt til. Takk til alle dere alle sammen!
Med beste hilsen
Gro Dahle og Kjersti Wold
BrukermanualDenne boka har et helt konkret utgangspunkt. En lærer på Nesodden
etterlyste en bok med skriveoppgaver. «Vi trenger noe å bla opp
i, noe å hente inspirasjon fra,» sa hun. Det syntes vi var en god idé og
bestemte oss for å slå hoder og harddisker sammen. Femogtjue oppgaver
hver, slo vi fast, og så for oss en slank og nett bok på maks hundre
sider.
Men så begynte manuset å vokse. Frøet som ble plantet på Nesodden,
koblet seg på et veldig rotnett av skrivekurserfaring. Det
strakte seg over hele landet, fra nord til syd, gjennom byer og grisgrendte
strøk, gjennom klasserom og biblioteker, forsamlingshus,
auditorier, bomberom, private stuer, kirker, hoteller, ja til og med ut i
en rorbu. År med reising, år med hundrevis av nye håndtrykk og blyanter
i bevegelse ble aktivert, og vi tenkte at de erfaringene vi nå gav
videre behøvde vel ikke bare være rettet mot lærere. For vi vet at det
finnes store menger uforløst skrivelyst i dette landet. Mennesker som
har pennen på lur, mennesker som liker å lese og gjerne vil lære mer
om skrivehåndverket, mennesker som føler at fortellingene presser på,
men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Vi skjønte etter hvert at
denne boka også kunne være et tilbud for dem.
Det betyr at selv om oppgavene har et oppsett som er tilrettelagt for
bruk i skolen, er de like gunstige for hjemmebruk. Og hvis det står at
en oppgave egner seg godt for 1. og 2. klasse, betyr det ikke at en voksen
bør skygge banen. Vi vet av erfaring at det ofte er de mest upretensiøse
oppgavene som kan få skriveskredet til å løsne. Det er med andre
ord ingen oppgaver som er for barnslige.
Noen ganger henvender vi oss til et du i oppgavene. Av og til er det
rettet mot læreren, andre ganger mot den skrivende. Vi tror ikke at
dette vil skape problemer for anvendeligheten.
Like ofte dukker det opp et jeg, og for å fortelle hvem det er som
snakker, har vi anført om det er Gro eller Kjersti som har laget de ulike
oppgavene. Vi har ulikt språk og velger å bruke ulike språklige former
og endelser.
Det er viktig for oss å presisere at oppgavene på ingen måte bør følges
slavisk. Det er fullt mulig å herje med dem, rive dem fra hverandre,
bruke småbiter og koble dem til egne utspill. En skal heller ikke forvente
å få like stor uttelling på hver oppgave, men nettopp der hvor en
synes at en har fått til noe (på egne vegne eller i klasserommet), kan det
være verdt å dvele litt. Kanskje er det noe i forhold til denne genren
eller typen uttrykk det kan være utbytterikt å gå videre på.
Alle oppgavene er basert på godt utprøvde oppskrifter. Vi har nå
kokkelert, smaksatt og krydret i mange måneder. Og noen ganger har
maten stått for lenge i ovnen, andre ganger har den blitt brent og vi har
måttet gjøre det om igjen. Men nå står koldtbordet der. Med nærmere
hundre retter. Eksotiske og hverdagslige retter om hverandre. Smekre
forretter og mavekrevende hovedretter. Noen vil pirre appetitten,
andre vil mette, mens enkelte ganske enkelt ikke vil falle i smak. Tallerkenen
er herved lagt i dine hender. Det er servert! Nyttig litteraturAskeland Norunn, Hildegunn Otnes, Dagrun Skjelbred og Bente Aasmotsbakken:
Tekst i tale og skrift. Innføring i tekstarbeid. Universitetsforlaget
1996. I utgangspunktet tenkt som en innføring i
tekstarbeid for norskstudenter ved høgskoler og universitet, men
også interessant for både lærere og skriveinteresserte.
Aspeli, Widar: Fortell, fortell. Pedagogisk Forum 1996. En bok om
muntlig fortelling i lek og læring.
Bell, Julia og Paul Magrs: The creative writing coursebook. Macmillan
2001. Førti forfattere deler erfaringer og gir faglige råd om prosa
og poesi. Inneholder mange skriveoppgaver.
Berg, Øyvind: Chutzpah i måneskinn. H Press 2004. Øyvind Berg har
vært en av vår tids mest kraftfulle og nyskapende diktere med både
dramatikk og et stort antall viktige diktutgivelser. Chutzpah i
måneskinn er en poetikk og et langt essay i Imperativ-serien som
tar på seg å utgi en serie med poetikker og essays av forfattere om
det grunnleggende spørsmålet: «Hvorfor skrive hva hvordan?»
Brekke, Paal: Før var jeg en fisk. Om dikt av barn og gamle. Gyldendal
1982. Om arbeidet den amerikanske poeten Kenneth Koch har
gjort i forhold å ha barn og unge på skrivekurs. Inspirerende oppgaver
og en leken og morsom måte å arbeide med skriving på.
Calvino, Italo: Hvis en reisende en vinternatt. Aschehoug 1985. En
skjønnlitterær metaroman det er mulig å lære mye av. Calvino, «en
av de siste store trollmenn i europeisk litteratur», viser her en suveren
evne til å gå inn i ulike sjangere og stilistiske uttrykk. Boka
består av ti ulike romanåpninger, og som en utfordring kan en forsøke
å skrive videre der trollmannen slipper.
Cameron, Julia: Skriv - en oppfordring. Lindhardt og Ringhof 2000,
Danmark. En bok om å frisette sine egne skrivepotensialer. Boka
har mange oppgaver og ulike innfallsvinkler knyttet til det å gjøre
større bruk av egen skaperkraft. Kreativitet er en annen tittel av
samme forfatter.
Clod, Bente: Skriv - en bok om å skrive. Norsk utgave Emilia 1993. En
lettlest og grei innføring i skrivesituasjonen. Boka tar for seg de
ulike sjangerne og gir enkle øvelser.
Cowely, Malcolm: Verkstedsamtaler. Gyldendal 1971. Ni forfatterintervjuer
fra Paris Rewiew, der leseren føres inn i de litterære verkstedene
til blant andre T.S. Eliot, Alberto Moravia, Henry Miller og
William Faulkner.
Dahle, Gro, Kjersti Wold, Norunn Askeland: Skrivekurs for skrivelystne.
NKS fjernundervisning 1994. En kursbok med oppgaver og
et eksempelhefte til et brevkurs for norsk korrespondanseskole.
Ikke lenger i bruk som brevkurs.
Dørumsgaard, Arne: Under kirsebærtreet.
Fosse, Jon: Frå telling via showing til writing. Det Norske Samlaget
1989. Personlige essays om det å skrive og det å fortelle, om modernisme
og språkholdninger, om fremmedord og litterær skrift, om
ord, tanke og musikk.
Hall, Donald, oversatt av Stewe Claesson: Samtale med Pound. Ellerströms
2003. En av verdens viktigste modernister er Ezra Pound.
Ikke bare skrev han viktige dikt som ble grunnleggende for modernismen
i de fleste land, men han gjorde også et stort og viktig poetisk
arbeid som kritiker og tenker. Denne boka gjengir et samtale
som Donald Hall hadde om Pound i 1960, og et essay han skrev
etter Pounds død i 1974. Disse to tekstene viser et portrett av en av
de viktigste litterære profilene i vår moderne tid.
Hødnebø, Tone: Skamfulle pompeii. H Press 2004. Dette er en liten,
men ruvende poetikk om det å skrive dikt av en av Norges viktigste
diktere. Det er et innlegg i H Press-serien Imperativ som tar for seg
«Hvorfor skrive hva hvordan».
Jarvoll, Svein: Ustadighet / / Ustadighet. H Press 2004. Svein Jarvoll er
en av Norges mest interessant essayskribenter, litteraturtenkere og
forfattere. Denne boka er en poetikk og et langt essay i Imperativserien
der forfattere utdyper et svar til spørsmålet «Hvorfor skrive
hva hvordan».
Goldberg, Natalie: Writing down the bones. Shambalha 1986. Finnes
i dansk utgave med tittelen Zen og kunsten at skrive. En sprelsk og
innsiktsfull bok om det å skrive seg til et personlige uttrykk.
Goldberg, Natalie: Thunder and lightning. Random House 2000. En
av flere oppfølgere. Andre titler fra samme forfatter er: Wild Mind,
Long Quiet Highway, Banana Rose og Living Color.
Haugen, Paal-Helge: Blad frå ein austleg hage.
Hemingway, Ernest: Om at skrive. Lindhardt og Ringhof 1984. Sitater
og gullkorn fra isfjellteknikkens far om litteratur og skrivehåndverk.
Hägg, Göran: Forfattarskolan. Månpocket 1993. En bok om grep og
skriveteknikker.
Kaldestad, Per Olav og Hanne Knutsen: Diktboka. LNU/Cappelen
1990. Praktisk og nyttig om diktskriving i skolen. En idébok med
mange modeller og muligheter.
Kaldestad, Per Olav: På veg til diktet. LNU/Cappelen 1993. Mer om
diktskriving i skolen.
King, Strephen: Om å skrive. Aschehough 2002. Den verdensberømte
skrekkforfatteren Stephen King forteller om sitt liv med skriving.
Boka gir et innblikk i hvordan det er å være en forfatter. I kapitlene
«Verktøykassa» og «Om å skrive» forteller han om sine erfaringer
og svarer på grunnleggende spørsmål.
Lagercrantz, Olof: Om konsten att läsa och skriva. Wahlström &
Widstrand, 1985: Om kunsten å lese og skrive, Bokvennen forlag
2000. Olof Lagercrantz en av Nordens viktigste forfattere, kritikere
og journalister. I denne lille, men store boka forteller han om
skriveprosessen, skriveliv og diktning. En stor opplevelse å lese.
Inspirerende og full av løft!
Lie, Sissel: Fri som foten. Gyldendal Akademisk, 1995. En klassiker i
kunsten å skrive.
Lie, Sissel Lie og Ingrid Thowsen: Fagskriving som dialog. Gyldendal
Akademisk, 2000. 15 essays og artikler om det å skrive faglitteratur.
Lie, Sissel og Liv Nysted: Veien langs linjene - eller hvordan vi ble forfattere.
Gyldendal 1993. Tolv forfattere forteller om sin vei til skriften.
Løkensgard, Torlaug Hoel: Skrive og samtale. Gyldendal 2000. Relevant
bok for norsklærere i forhold til responsgrupper som læringsfellesskap.
Andre titler av samme forfatter er: Skrivepedagogikk på
norsk. Prosessorientert skriving i teori og praksis (1990) og Tanke
blir tekst. Skrivehjelp for studentar (1992).
Oke, Michael: Writing your life story. How to books 2001. En praktisk
og jordnær guide for mennesker som ønsker å skrive om sitt
eget liv.
Polti, Georges: Les trentesix situations dramatique. Editions d'aujourdhui
1924 og 1980, Frankrike. En gjennomgang av de trettiseks
grunnleggende konfliktsituasjonene som Gozzi fant etter
gjennomgang av dramatiske og litterære og religiøse verk for noen
hundre år siden. En skattkiste av grunnriss og klassiske situasjoner
som fortsatt gjelder i vår tid - til inspirasjon og skrivehjelp.
Thomsen, Søren Ulrik: Mitt lys brænder. Vindrose forlag, Danmark
1988. En inspirert og gjennomgripende poetikk av en av Nordens
mest interessante diktere.
Torvund, Helge: Diktkammeret: å skrive poesi. Samlaget 2002. Norges
riksinspirator på poesifronten har her samlet viktig verktøy og
litterære eksempler for de som går med en lyriker i magen.
|
