Om meg

Helt fra jeg var liten har jeg vært opptatt av litteratur, og allerede før jeg kunne skrive dikterte jeg min første «bok», som moren min skrev ned. Det var en form for fortsettelse på Ole Brum, og bar nok preg av utilslørt inspirasjon fra originalverket. Min oppfølger besto i hovedsak av variasjoner og etterligninger. Det er ofte slik at vi hermer når vi blir inspirert, og det tror jeg fortsatt at jeg tidvis gjør, men da jeg begynte Forfatterstudiet i Bø som 24 åring gikk det for alvor opp for meg hvor viktig det er med det personlige, individuelle avtrykket når en skriver.

Jeg har hele mitt voksne liv jobbet med skriving på ulikt vis – både som forfatter, som formidler og som kursholder. Jeg ser på skriving som en kilde til både kreativitet og selvforståelse. For meg er skriving som livskvalitet viktigere enn prestasjoner og utgivelser. Å få tilgang til et personlig, språklig uttrykk åpner for en eksistensiell berikelse, og gir deg mulighet for å skape broer til andre mennesker. Skriftspråket kan ha så mange avskygninger, men en av dem er at det kan være en venn. En livslang venn.